Vanlige misoppfatninger av McKenzie metoden for Meknaisk Diagnostikk og Terapi – MDT.

Det er flere misoppfatninger assosiert med MDT, flere av de kommer her:

La oss få adressere disse misoppfatningene punkt for punkt for å gi et mye mer tydelig bilde av hva MDT er:

MDT er ikke bare en serie med øvelser

Selv om øvelser er viktig, er MDT er en undersøkelsesprosess og et problemløsningsparadigme. Behandleren får hint fra anamnesen om hva slags symptomer spesifikk belastning gir pasienten. Under anamnesen begynner behandleren å differensialdignostisere. For det første, er dette et mekanisk problem, er det medisinsk, er det biopsykososialt eller er det en kombinasjon av ovenstående.

For det andre, hvis det er mekanisk, hvilket av syndromene er mest sannsynlig: Derangement, dysfunksjon, postural eller annet. Den fysiske undersøkelsen vil be- eller avkrefte hypotesen.

MDT handler ikke kun om Derangement

Selv om det forekommer veldig ofte, er ikke derangement det eneste syndromet i MDT. De to andre, dysfunksjon og postural er like viktige klinisk. Den fjerde klassifikasjonen er ”annet” som består av en rekke subgrupper av patologi som kan gjenkjennes av MDT behandlere.  ”Annet” gruppen inkluderer stenose, kroniske smertepasienter, SI-ledd, radikulopati som ikke responderer på mekanisk terapi, rehabilitering etter traume og  operative inngrep.

MDT er ikke bare ekstensjonsøvelser

Selv om ekstensjonsøvelser er ganske vanlig i behandling blir det tatt hensyn til alle bevegelsesplaner i undersøkelse og behandling. Den bevegelsesretningen som brukes i behandling er avhengig av den mekaniske og symptomatiske respons på repeterte bevegelser eller statiske stillinger som brukes i undersøkelsesprosessen.

MDT handler ikke kun om discus intervertebralis

Selv om diskusmodellen er en enkel og pedagogisk måte å forklare derangement syndromet for ryggraden, er den egentlige årsak til korsryggsmerte ikke kjent. Det er viktig å poengtere at MDT ikke diagnostiserer spesifikke strukturer, men er basert på en fornuftig undersøkelsesprosess som baserer seg på symptomatisk og mekanisk respons på repeterte beveglser. Det er responsen som guider behandleren til riktig behandlingsstrategi.

MDT handler ikke kun om repeterte bevegelser til ytterstillinger

Statiske stillinger og bevegelser i midtstilling er med i hele spekteret av kraftprogresjoner og kraftalternativer.

MDT ignorerer ikke biopsykososiale faktorer

Faktisk, fordi MDT sørger for å undervise pasienten og gi de redskaper til selvbehandling, er det veldig sterkt biopsykososialt system. MDT behandlere er trent opp til å gjennkjenne biopsykososiale faktorer som ”fear-avoidance” og ”passiv coping strategy”.

MDT bruker ikke manuell terapi

Selv om det er en ”hands off” tilnærming til å begynne med, er mobilisering og manipulering en stor del av kraftprogresjonen. Fokuset til MDT ligger på utdanning og pasientspesifikk instruksjon til selvbehandling for å redusere avhengigheten til behandleren og gi pasienten redskaper til håndtere egen smerte. Når dette ikke lykkes brukes ”hands on” teknikk, som for eksempel manuell mobilisering, som en del av kraftprogresjonen. ”Hands on” manuell behandling brukes kun for at pasienten selv skal kunne returnere til selvbehandling.

MDT handler ikke bare om spinale problemer

Behandlingskonseptet med undersøkelse og klassifisering kan også brukes til ekstremiteter. Det kommer flere og flere forskningsartikler med økt evidens for bruk av MDT på ekstremitetene.

Som en kort oppsummering, MDT er et klassifiseringssystem. Det forsøker å skille mellom på mekaniske og ikke-mekaniske årsaker til smerte og nedsatt funksjon. Symptomatiske og mekaniske forandringer blir undersøkt og vurdert i løpet av undersøkelsen ved bruk av repeterte bevegelser eller statiske stillinger.