Oversikt over MDT
Oversikt over MDT®
Mekanisk Diagnostikk og Terapi® (MDT) er en evidensbasert undersøkelses- og behandlingsprotokoll for pasienter med spinale- og ekstremitesproblemer ¹⁻⁴. MDT har vist seg å være et reliabelt undersøkelsessystem for å kategorisere pasienter i mekansiske subgrupper5.
MDT undersøkelsen gir behandleren muligheten til å klassifisere og avklare alvorlighetsgrad nøyaktig og effektivt, særlig de med smerter av spinal opprinnelse, slik at de kan få riktig oppfølging. Undersøkelsen avslører også ikke-mekaniske årsaker og kontraindikasjoner som krever at pasienten videresendes om nødvendig.
Forskning har vist at flertallet av pasienter med mekanisk, spinal smerte responderer godt på spesifikke øvelser og opplever færre symptomer når de behandles med øvelser some er individuelt tilpasset pasienten. 7
Den unike kombinasjonen av råd angående holdning, og spesifikke, individuelt tilpassede øvelser når de læres av en utdannet MDT behandler, gjør pasienten i stand til å takle tilstanden sin selv. Denne prosessen fremmer pasientens selvstendighet, gjør pasienten mer tilfreds med behandlingen og er kost-effektiv. 8,9
Referanser:
- McKenzie and May 2000, 2003, 2006,
- May and Donelson 2008,
- Chorti et al. 2009,
- Clare et al. 2004.
- May et al. 2006
- McKenzie and May 2003.
- Long et al. 2004, 2008.
- Manca et al. 2007,
- Machado et al. 2010.
Robin McKenzie på MDT video
MDT – Skritt for skritt
Undersøkelsen
MDT bruker en validert undersøkelsesprosess som gjør klinikeren i stand til å kategorisere pasienten i bestemte undergrupper av mekanisk smerte. I MDT klassifiserings-systemet er det tre undergrupper eller syndromer. Evalueringen gjør klinikeren i stand til å klassifisere pasienter med lignende mekanisk uttrykk inn i disse tre veldefinerte undergruppene, som så bestemmer hvilken behandlingsstrategi som er mest relevant. For å si det kort: “Derangement syndrom” innbefatter en mekanisk hindring intraartikulært. “Dysfunksjon Syndrom” gir smerter som skyldes mekanisk belastning av struktuelle endringer oppstått i bløtdeler. I “Postural Syndrom” forårsakes smerten av langvarig overbelasting av vev.
Etter en nøyaktig utspørring om hvordan stillinger og bevegelser påvirker symptomene, blir pasienten bedt om å bevege seg i ulike retninger og gi tilbakemelding på effekten av disse ulike bevegelsene. For pasienter med ryggproblemer vil raske forandringer skje i 50 – 70% av tilfellene (avhengig av hvor lenge de har hatt sine symptomer). Smerten beveger seg fra en proksimal til en mer sentral lokalisering som respons på retningspesifikke bevegelser. Hvis den tilpassede bevegelsen gjentas, trekkes smerten mot ryggens midtlinje. Dette fenomenet kalles Sentralisering og mange faglig gode studier har vist at pasienter som opplever en slik sentralisering av smerten har bedre prognose enn de som ikke oppnår sentralisering ¹,².
En viktig faktor i undersøkelsen er at klinikere som har god utdannelse i MDT også kan gjenkjenne pasienter med patologi som ikke vil ha nytte av mekanisk terapi. Disse pasientene kan da umiddelbart sendes til videre medisinsk utredning hos aktuell spesialist.
Samtidig med sentralisering oppnås også en gradvis økt bevegelighet. Dette fenomenet forekommer ved “Derangement Syndrom”, som er det vanligste syndromet innen MDT for pasienter med ryggproblemer.
Referanser:
- Werneke et al, 1999, 2005, 2008
- May and Aina 2012
Klassifisering
Pasientene er klassifisert som:
- Derangement Syndrom
- Dysfunksjon Syndrom
- Postural Syndrom
- Andre
- Spesifikke undergrupper under “Andre”
Alle klassifiseringene og undergruppen “Andre” har klare kliniske kriterier for å kunne identifisere de på en enkel måte.
Hvert syndrom er definert i henhold til sin unike natur, med spesifikke mekaniske prosedyrer som inkluderer repeterte bevegelser og statisk holdte stillinger. MDT er et omfattende klassifiseringssystem og inkluderer også mindre grupper av pasienter som ikke kan bli klassifisert inn i en av de tre syndromene. De hører til under “Andre” som inkluderer alvorlig patologi, ikke-mekaniske årsaker, kronisk smertesyndrom osv.
Utførelse
Så snart pasienten har blitt klassifisert inn i en av de tre syndromene, kan passende behandling starte. I “Derangement Syndrom” beveger pasienten seg i den retning som sentraliserer sypmtomene eller gir en vedvarende reduksjon i intensitet. I “Dysfunksjon Syndrom”, gis øvelser hvor man går inn i den smertefulle retningen. Når dette utføres over tid, vil det remoddellere vevet. I “Postural Syndrome” skal pasienten innta stillinger som opprettholder leddet i nøytral stilling og dermed unngå langvarig belastning på vevet i ytterstilling .
MDT-tilærmingen legger vekt på undervisning og aktiv deltagelse fra pasienten. Pasientene oppfordres til å behandle seg selv og ta ansvar for sine selv-behandlingsstategier. På denne måten er pasientens innsats brukt som den viktigste ressursen. Hvis deres innsats ikke er nok, suppleres det med terapeut-teknikker, for eksempel mobilisering.
Forebyggelse
Så snart pasienten har lært å behandle seg selv ved å bruke spesielle bevegelser eller stillinger, kan de samme prosedyrene brukes for å hinder tilbakefall. Dette er viktig siden forskning har vist at særlig ryggsmerter har en tendens til å komme tilbake, ofte med økende alvorlighetsgrad. Å hindre tilbakefall er derfor viktigere enn å oppnå en kort lettelse av smerten ved passiv behandling.